Middelalderen

Middelalderen er den tidsperioden fra ca. år 500 til ca. år 1500, med vest- og østromerrikets fall som markører for starten og slutten. Man kan dele middelalderen i tredeler: Tidlig middelalder, Høymiddelalder og Senmiddelalder. I Norge regner man med at middelalderen varte fra ca. år 1050 til ca. år 1536. Navnet "middelalderen" ble laget av italienerene under renessansen. De syntes at perioden bare var en venteperiode før antikkens gjennfødelse i renessansen, og kalte den derfor for "Media tempestas", eller "tiden i mellom". Det har siden blitt til middelalderen.


Den tidlige middelalderen startet med Vestromerikets fall mot slutten av 400-tallet. Dette førte til folkevandringstiden. Dette er en periode hvor det ikke var noen stormakt i Europa, og mange folkeslag vandret og spredte seg ut over Europa, anført av Vandaler og Gotere. Kristendommen ble spredt i løpet av perioden, men det var ikke den eneste religionen som markerte seg. Islam vokste nemlig også fram i løpet av den tidlige middelalderen.


Høymiddelalderen varte fra ca. år 1050 til 1300. Det som kjennetegner denne perioden er forandringene i det sosiale og politiske, forårsaket av en kraftig befolkningsvekst. Kristendommen fortsatte å vokse, men kirken ble delt i to etter den stor skismaen i 1054. Kirken kalte dessuten inn store hærer fra rundt om i Europa for å danne korstog. Disse korstogene skulle bekjempe seldsjukkene, som invaderte det hellige land, Israel. I Høymiddelalderen hersket også en hoff- og ridderkultur.


Senmiddelalderen startet rundt år 1300 og varte i ca. 200 år, til rundt år 1500. Perioden startet med en hundreårig blomstring, før tilbakeslagene kom på rekke og rad. Både Svartedauden og Den store hungersnøden tok livet masse mennesker, og i tillegg led man under overpopulasjon og Hundreårskrigen. Likevel var dette en viktig periode både for kunst og vitenskap. Oppfinnelsen av boktrykkerkunsten skjedde blant annet i senmiddelalderen, og det gjorde også oppdagelsesferdene til Christoffer Colombus og Vasco da Gama.



Jan van Eyck's "Kansler Rollins madonna"


Litteratur er det masse av fra middelalderen. Blant de viktigste forfatterne og verkene er nok Dante og den gudommelige komedien, Snorre og Heimskringla og Boccaccio og Dekameronen for å nevne noen. Folkedikting hadde også en veldig viktig posisjon i samfunnet. De fleste hadde verken bøker eller kunne lese dem, så historier som ble fortalt var en viktig del av underholdningen i samfunnet.

Dante Alighieri (1265-1321)

Dante Alighieri var en italiensk middelalderforfatter. Han levde i Firenze, som på den tiden var Vestens møtepunkt. Han var politisk aktiv og ble på grunn av sine meninger forvist fra Firenze av paven. Det er denne eksil perioden hvor Dante var mest produktiv. Han skriver blant annet Den guddommelige komedien, hans mest kjente fortelling, i denne perioden.

Den guddommelige komedien handler om Dantes ferd gjennom Helvete, Skjærsilden og Paradiset. Den består av 100 sanger, delt inn i tre deler. Verket er et svært betydlig verk i verdens litteraturhistorie. Dette kommer av at det omhandler så og si alt om datidens vitenskap, filosofi og religion.

Tekst om folkediktning og folkeviser

I middelalderen ble det laget og fortalt mange folkedikt og folkeviser. Disse diktene og visene ble spredt og videreført enten ved tradering, det vil si fortalt fra far til sønn, eller ved at fortellingene vandret, det vil si at folk som reiste fortalte fortellingene på sine reiser, og så fortalte lytterne det videre når de var på reise. På den tiden var den beste kveldsunderholdningen de kunne få var en slik fortelling.
Sagn var også noe som ble fortalt. Dette var fortellinger som skulle forklare ting man ikke forsto. Den største forskjellen mellom sagn og eventyr er nok at sagn hevder å være sanne.

Et annet ord på folkeviser ballader, eller middelalderballader.Det finnes flere ulike typer folkeviser, som naturmytiske-, religiøse-, historiske- og ridderviser. Den største gruppen var ridderviser. Det som kjennetegnet disse var at handlingen utspilte seg i et overklassemiljø og omhandlet temaer som kjærlighet og ridderidealer. Et kjent eksempel på en slik riddervise er "Bendik og Årolilja". På 1800-tallet ble folkevisene samlet inn. Dette kom av at man var opptatt av å få en nasjonalfølelse, og samlet derfor inn ting som var typisk norsk. En annen type fortelling er stev. Dette er også dikt, men de skilles fra balladene ved at de ikke er episke og de består av en strofe med fire verselinjer.

Blogger

Nå skal jeg se på og vurdere to blogger:
Erna Solbergs blogg (http://ernasolberg.nettblogg.no/) og Bård Vegar Solhjells blogg (http://www.bardvegar.no/). De er jo begge politikere, Solberg er leder for Høyre og Solhjell er kunnskapsminister. Jeg starter med Erna Solberg sin blogg.

Erna Solbergs blogg:
Bloggen gir et veldig kjedelig første inntrykk syns jeg, på grunn av at det er veldig mye, og liten, skrift, kombinert med veldig kjedelige og monotone farger. Det er nesten ikke bilder på bloggen, bare et bilde av Solberg på toppen og noen reklamer på siden av teksten. Videoer er det ikke i det hele tatt, og svært få linker. Dette potensialet er veldig dårlig utnyttet og hun kunne nok fått flere lesere med det, vil jeg tro. Likevel så er bloggen ganske ryddig satt opp.

Bloggen handler om Høyres politikk og deres mål. I tillegg er det litt kritikk av den sittende regjeringen. Jeg syns dette er relativt interessant, men jeg syns at det ble veldig mye skrift.

Bård Vegar Solhjells blogg:
Jeg syns at denne bloggen ga et mye bedre førsteinntrykk. Den er delt inn i ryddige rubrikker, fin fargebruk og passe med tekst. Det fins flere bilder, videoer og mange linker, i motsetning til Solberg sin blogg. Her har Solhjell virkelig brukt det potensialet som finnes i bilder o.l. Det som virkelig er godt gjort, er at han har klart å gjøre det hele på en veldig ryddig og skikkelig måte.

Bloggen handler om ting Bård Vegar Solhjell gjør, tenker og mener. Jeg syns ikke dette var spesielt interessant, særlig siden han skriver på nynorsk.

Emil